..som var så glad i epler at han klatret rundt hytteveggene i Eplehaien på jakt etter nedfallsepler, og som strakte seg laaangt opp og spiste alle eplekartene han kunne få tak i. Og fant han et lite epletre, så spiste han de små kvistene, særlig i toppen på det.
Og i tillegg så begynte han å ikke være redd for mennesker, men gikk rundt imellom husene, og flyttet seg ikke selv om husbonden kom ut på trappa for å jage den. Tvertimot, den kom nærmere,- og nærmere....
Men så en dag kom viltnemnda til gards, med pang pang børse. Elgen sprang og sprang. Men det var for sent; det hjalp ikke; geværkula fløy fortere,-
og snipp snapp snute.....
Elgen visste selvsagt at det var en hel måned igjen til elgjakta egentlig skulle begynne, men den hadde kanskje ikke hørt om viltnemnda......?
